 |
Category: Music
Rhys Marsh og hans melankolske spøkelser.
Rhys Marsh har akkurat satt sitt siste fingeravtrykk på sitt første album "The Fragile State Of Inbetween". I den anledning dukker jeg opp med en pose øl for en aldri så liten samtale om løst og fast. For de som ikke har noen kjennskap til Rhys Marsh & The Autumn Ghost, vil det kanskje være på sin plass med en aldri så liten beskrivelse. Marsh spiller melankolsk, kompleks og eklektisk musikk fylt til randen med uventede akkordprogresjoner, feite mellotrontepper og følelsesladd vokal. På sitt debutalbum har han fått med seg både Nicklas Barker (Anekdoten), Mattias Olsson (Änglagård) og Ketil Einarson (Jaga Jazzist). I tillegg er han den nye vokalisten i White Willow. Så der!
Tekst: David Dolmen
- I London spilte jeg i et progressivt rockeband. I dette bandet gjorde vi mye spennende og hadde en tendens til å la oss begeistre av østlige influenser. En stor andel av strykerne på "The Fragile State Of Inbetween" er faktisk opptak som i utgangspunktet var tiltenkt dette bandet. Vi hadde brukt nesten et år på å lage et album i London, men etter mye om og men skjønte vi at prosjektet var dødfødt. Da jeg flyttet til Trondheim gikk det imidlertid opp for meg at flere av opptakene kunne tilføye en interessant dimensjon til de mer akustisk orienterte låtene mine. Det vil altså derfor være mulig å si at mitt gamle progressive rockeband utgjør en vesentlig del av The Autumn Ghost denne gangen. Etter at nevnte band gikk i oppløsning følte jeg behovet for å søke mer akustiske territorium. Jeg ønsket imidlertid ikke å gå i en typisk singer/songwriter-tradisjon, så jeg begynte temmelig raskt å tenke ut mulige arrangementer for strykere, harpe, mellotroner osv. Med dette som utgangspunkt begynte jeg å tenke mer og mer på ideen om "The Fragile State Of Inbetween".
- Hvem er resten av The Autumn Ghost?
- The Autumn Ghost er en konstellasjon som konstant er i forandring. På "The Fragile State Of Inbetween" består denne konstellasjonen av hele 17 instrumentalister. Det vil kanskje være mulig å si det slik: The Autumn Ghost er de instrumentalistene som til enhver tid, og på en eller annen måte, bidrar til musikken min.
- Fortell om komposisjonsprosessen.
- Vel, hvis jeg skal være ærlig må jeg innrømme at jeg brukte omlag to år på å gjøre dette albumet. Mesteparten av denne tiden gikk imidlertid med til miksing. Som de fleste vet er dagens teknologiske muligheter helt fantastiske. Man kan rett og slett komponere musikk i sitt eget hjemmestudio, noe som gjør at det ikke nødvendigvis behøver å være noe skarpt skille mellom prosesser. Jeg har brukt et hav med tid på å laste ned filer som er tatt opp ett eller annet sted i verden, og umiddelbart etter nedlasting har jeg begynt å behandle disse i selve miksen. Det er i det hele tatt snakk om en dynamisk prosess hvor låtenes utgangspunkt ikke nødvendigvis behøver å utgjøre noen vesentlig del av det klingende sluttresultatet, men en prosess som gjør det mulig å gi musikken et nytt fundament ved hjelp av konstant nye veivalg. Selvsagt starter det hele ett eller annet sted, og som regel med en akkordrekke for akustisk gitar og vokalmelodi, men det behøver slett ikke å fungere på denne måten. Det er ikke her snakk om en tydelig hierarkisk prosess. Jeg har komponert, arrangert, fremført og mikset albumet samtidig.
- Har alt dette foregått i ditt eget hjemmestudio i Trondheim?
- Noe av materialet er komponert i New York, andre ting har blitt med meg fra London, og resten er gjort i Trondheim. Jeg har alltid foretrukket en hjemlig atmosfære under arbeidet med musikk, og jeg har aldri følt meg hjemme i et dyrt opptaksstudio. Spesielt hva angår såkalt "intim" musikk har jeg et sterkt behov for å kunne slappe ordentlig av i en opptakssituasjon. De fleste grunnskissene, samt alt etterarbeidet, er derfor lagt i mitt eget hjemmestudio her i Trondheim.
- Fortell litt mer om selve arrangementsprosessen. I hvor stor grad har f.eks. de forskjellige medlemmene av The Autumn Ghost bidratt til det kompositoriske?
- I de aller fleste tilfellene har jeg en klar oppfatning om hvordan jeg ønsker å høre et arrangement. Dersom jeg ikke har en konkret idé om det arrangementmessige, liker jeg imidlertid å la de gjeldende instrumentalistene komme med sine egne forslag. Følgelig er ikke alle arrangementene på "The Fragile State Of Inbetween" å anse som mine. Men når dette er sagt liker jeg å diskutere muligheter for, si, et celloarrangement, når jeg sender grunnideene mine ut for arrangementmessige pålegg. Vi har alle bidratt, men på forkjellige vis
- Musikken på "The Fragile State Of Inbetween" vil utvilsomt kunne anses som eklektisk. Selve inspirasjonskildene er imidlertid ikke alltid like lett å spore. Hvordan vil du selv beskrive musikken din?
- Jeg vil si at min musikk er kompleks på den måte at jeg søker inspirasjon fra en rekke forskjellige stilarter og utøvere. Du kan høre Nick Drake, David Sylvian og Scott Walker i "The Fragile State Of Inbetween". Av disse må jeg nok si at Nick Drake har vært den viktigste kilden til inspirasjon. Hans gitarspill har nå i en årerekke begeistret meg, og fra tid til annen tar jeg meg selv i å bruke den karakteristiske gitarstemmingen som skinner igjennom på mesterverk som "Five Leaves Left". Nick Drake har også en helt spesiell melodisk sensibilitet som har vært en viktig inspirasjonskilde til denne utgivelsen.
- Hva med det lyriske aspektet?
- Tekstene mine er poetiske og ambiguøse, og influert av de romantiske dikterne. Det er som å skrive miniatyrberetninger. De har utvilsomt livets rett også uten det musikalske aspektet, og jeg foretrekker å la det være opp til lytteren å tolke deres innhold. Flere av dem kan kanskje også beskrives som kjærlighetssanger, men når dette er sagt representerer de på ingen måte traurig selvmedlidenhet. Jeg kan også tillegge at det er sjeldent at jeg skriver om meg selv.
- Du ser stadig ut til å gjøre konserter om dagen. Hvem utgjør The Autumn Ghost i en slik sammenheng?
- Slik som jeg jobber er det opplagt at visse endringer må finne sted før konserter kan gjøres. Omarrangering av låtene er f.eks. en ren nødvendighet, da jeg ytterst sjelden får anledning til å stille med en særlig stor besetning i konsertsammenheng. Når dette er sagt må jeg påpeke at jeg elsker denne omarrangeringsprosessen. En ny besetning gir en følelse av spontanitet og spenning, noe jeg tror enhver artist bare har godt av i det lange løp. Da jeg bodde i London holdt jeg noen konserter med fullt orkester. Dette skulle jeg gjerne gjort igjen, men i det siste har jeg faktisk foretrukket å stille alene, bare meg og en akustisk gitar. Å gjenskape plata kan jeg jo uansett bare glemme, og ved å stille alene med akustisk gitar går jeg i motsatt retning med musikken min, i den forstand at jeg virkelig kan skru opp volumet og lage litt støy. Det oppstår en intim, nærmest uformell, atmosfære på mine akustiske konserter nå. Jeg har veldig sans for denne typen situasjoner, og kommer høyst sannsynlig til å turnère på dette viset i løpet av de neste månedene.
- Du utgir "The Fragile State Of Inbetween" på plateselskapet Better Place Recordings. Dette er et selskap du selv driver sammen med Ketil Einarsen fra Jaga Jazzist. Hvordan gikk dette for seg?
- Jeg fikk kontakt med Ketil via Myspace, og det viste seg at han lenge hadde gått rundt med idèen om å starte et eget selskap. For å gjøre en lang historie kort: Ketil og jeg er nokså like hva angår musikksmak og holdninger til musikkindustrien som sådan. Dette gjorde at vi etter hvert startet selskapet Better Place Recordings. Ketil endte for øvrig opp med å spille fløyte på "The Fragile State Of Inbetween". Han gjør en fabelaktig jobb.
- Du har også fått med deg Nicklas Barker fra Anekdoten på utgivelsen.
- Ja, også Nicklas fikk jeg kontakt med via Myspace. Jeg spurte han om mulighetene for å legge mellotron på et par låter, og fikk til svar at det skulle være ham en glede. Nicklas er en ufattelig dyktig fyr, og jeg er stolt over å ha hans bidrag på tre av låtene. Det samme gjelder også Mattias Olsson fra Änglagård, som har bidratt på to av låtene på albumet.
- Du nevnte noe om turnéplaner?
- Vel, jeg skal ha en slippfest i Trondheim i slutten av oktober. Deretter kommer jeg til å turnère så mye som mulig i Norge og Sverige. Jeg gleder meg virkelig til å gjøre konserter i forbindelse med dette albumet, men har ingen datoer klare på dette tidspunkt.
- Du sa at du alt har begynt planleggingen av neste utgivelse?
- Ja, jeg har faktisk skrevet sju låter til det neste albumet. Dette kommer til å bli mer av et bandprosjekt, og vil samtidig være preget av en rekke referanser til progressiv rock. Et lass med mellotroner, samt arrangementer for to slagverk, er allerede på plass. Jeg slår på tråden når jeg vet mer.
Og med dette har vi presentert Rhys Marsh for deg. Sjekk han ut på www.rhysmarsh.com. Med mindre du har gjennomtrekk i loftsetasjen tror jeg Marsh vil kunne tilby deg ett eller annet.
Les anmeldelsen av "The Fragile State Of Inbetween" på Revolver-sidene i dette nummer.
 | Currently listening:
Solomon’s Seal
By Pentangle
Release date: 2003-11-03 |
|
08:27
Powered by  | | English | | Albanian | | Arabic | | Bulgarian | | Catalan | | Chinese | | Croatian | | Czech | | Danish | | Dutch | | Estonian | | Filipino | | Finnish | | French | | Galician | | German | | Greek | | Hebrew | | Hindi | | Hungarian | | Indonesian | | Italian | | Japanese | | Korean | | Latvian | | Lithuanian | | Maltese | | Norwegian | | Polish | | Portuguese | | Romanian | | Russian | | Serbian | | Slovak | | Slovenian | | Spanish | | Swedish | | Thai | | Turkish | | Ukrainian | | Vietnamese |
|