Mindy Misty vs Europ Europ

Mindy Misty vs Europ Europ

(Handmade Records / )

Mindy Misty vs Europ Europ - s/t

CD: Tar litt av mystikken til David Lynch og blander det med støypopen til Sonic Youth.

Publisert: 19.07.2009

Av Silve Hellvin Stav

Dette samarbeidsprosjekt bestående av Mindy Misty og Europ Europ, to ulike bandkonstellasjoner som fortrinnsvis spiller melodiøs indie og støypop, har sammen fremkalt mørket og drevet ut ånder.

Den musikalske etiketten kan enklest betegnes som støyrock med shoegaze-elementer, men for å gi et inntrykk av hva som faktisk blir presentert, kan jeg tenke meg å slenge på adjektiver som eksorsistisk, seigt og dunkel.

Musikken kan umiddelbart oppleves krevende. Det føles både uoversiktelig og lurvete. Lar man derimot stemningen få sige inn vil man oppdage at kaoset struktureres, fokuset forandrer seg og andre detaljer fremstår tydeligere. For i alt ståket, og bak angstfulle stemmer og slørete gitarer, kan man finne en form for harmoni. På en pirrende og forheksende måte blir man dratt inn og hypnotisert.

Trommenes tunge og taktfaste markeringer fungerer som en veiviser for låtene i et uoversiktlig terreng. Det kan være greit med tanke på den skeive stilen og grumsete lyden som gitarene formidler. I tillegg lefles med synthesizere i alle mulige frekvenser. Vokalens svake og jamrende uttrykk har den egenskap, at bortsett fra å forsterke den instrumentale bekledningen, også har en tendens til og forsvinne inn i låtene.

Jeg kommer litt i den samme stemningen når hører på dette som når jeg ser filmer av David Lynch: Den mystiske eimen som preger musikken gjør at en pirrende følelse setter seg i ryggmargen og sprer seg som deilig iling igjennom kroppen.

Det er allikevel ikke bekmørk støyrock som blir servert. Mindy Misty og Europ Europ har valgt å smelte inn varmere toner og fengende øyeblikk som kan minne litt om støypoperne i Sonic Youth – pop-elementer som gir låtene substans, struktur og en mer polert brådd.

Det er en kløktig sammenblanding av mystikk og pop-estetikk som gjør dette til en spennende plate. Selv er ikke alt like forståelig. Men hva gjør vel det?

                               4.5 av 6 stjerner

----------------------------------------------------------------------------------------------------
and google-translated to english:
----------------------------------------------------------------------------------------------------

Mindy Misty vs. Europ Europ - s / t

CD: Takes a bit of the mystery of David Lynch and mixing it with noise pop of Sonic Youth.

This collaborative project consisting of Mindy Misty and Europ Europ, two different band constellations that preferably plays melodious indie and noise-pop, have together developed the dark and cast out demons.

The music label can be most easily described as noise-rock with shoegaze elements, but to give an impression of what is actually presented, I like to fling adjectives like exorsistic, drony and obscure.

The music can immediately feel demanding. It feels both cluttered and unpolished. Letting the other hand, the mood get leachate into one discovers that the chaos structured, the focus changes and other details appears clearer. For all the bustles, and the angst filled voices and doomy guitars, you can find a form of harmony. In an excitable and magic way tou will be be hypnotized.

Heavy drums and rhythmic marks serves as a guide for the songs in a cluttered terrain. It may be convenient in terms of queer style and murky sound that guitars intermediary. In addition lefles with synthesizers in all possible frequencies. Vowels and weak lament expression has the property, that apart from reinforcing the instrumentale fit, also has a tendency to disappear into the songs.

I get a little in the same mood when listening to this that when I see films of David Lynch: The mysterious belt that marks the music makes an excitable feeling sets in the spinal cord and spread as a delicious tickling through the body.

It is still not ultra-dark noise-rock that is served. Mindy Misty and Europ Europ have chosen to melt in warmer tones and catchy moments that may remind some of the noise-popers of Sonic Youth - pop elements that give the songs a substance, structure and a more polished pinpoint.

It is a mixture of ingenuity and the mystique of pop-aesthetics, which makes this an interesting disc. While not everything is equally understandable. But does that matter?

                                4.5 of 6 stars