MySpace
myspace music


Fabrice Bony



Last Updated: 11/24/2009

Send Message
Instant Message
Email to a Friend
Subscribe

Status: Single
City: Paris
Country: FR
Signup Date: 1/15/2008
Friday, June 26, 2009 
Bonjour,

Le webzine norvégien MERLINPROG vient de chroniquer l'album between day.
Vous pouvez la lire et visiter leur très interessant site en vous rendant à cette adresse :
http://www.merlinprog.com/soreuropa.htm

Sinon, elle dit ceci :

Fabrice Bony er en fransk trommeslager som har arbeidet med diverse franske band, hvorav Ange nok er de mest kjente. Gjennom fem lange år har han faktisk jobbet mest med denne skiva, som har en flott og noe uvanelig cover art designet av Anouck Durand-Gasselin. Bare seks år gammel lærte Fabrice Bony seg å spille trommer, og var tidlig et såkalt musikals vidunderbarn, og har i tillegg studert musikk ved Centre Musical Et Creatif De Nancy. ”Between Day” er et soloalbum i ordets rette forstand, idet Fabrice Bony spiller absolutt alt selv. Med en trommeslager som enehersker er det jo selvsagt en overhengende fare for at musikk blir temmelig dominert av trommer. Pussig nok er dette slett ikke tilfelle, og vi får et ok verk som kan beskrives som en slags ambient prog. Historien forteller om en manns liv fra han blir født, og beretter om hvordan han håper å utrette storslåtte ting. Så inntreffer den dramatiske ulykken, og vi får både trauma og koma, og en kamp for livet. Tilstanden hvor han svever mellom liv og død oppfatter vi som er hva som blir kalt ”Betweeen Day”.  Skiva mikser forholdsvis korte minimalistisk låter med lengre og mer progressive spor. Slik sett oppnås en fin variasjon, og en låt som ”Especially Call Of The African Constellation” er en virkelig bra låt. Rimelig mye tristesse er det på ”Introspection”, som også låter bra. Gitardominert og med Bony sin tromming på sitt absolutt ypperste er ”Birds As Witness”, som slutter veldig progpreget, men åpner med sterk inspirasjon fra minimalistene. Første sporet viser at Fabrice Bony faktisk behersker både gitar og keyboard meget bra, og låten er også meget sterk og til dels finurlig.  Slutten er ekstremt brå, og det er en kvalifisert gjetning at det skal symbolisere nevnte ulykke. Å kalle det en ulykke er derimot trolig å ta alt for hardt i, men faktum er at Bony går noe tom for drivstoff utover på skiva. Det blir lengre og lengre mellom de gode ideene, og en låt som for eksempel ” Infini Journey” er en låt hvor det skjer lite, og ordet fremdrift ikke helt hører hjemme.  ”Between Day” er nok mest ei skive for de som liker en blanding av minimalistisk musikk og progstenket musikk. Antakeligvis vil virkelig skiva falle i smak for nevnte kategori musikkelskere.


Ceux qui comprennent la langue apprécieront.

F.B.